Sider

08.12.2011

Målet må jo være å komme nærmere rosene enn tornene


Det er vondt å se noen du liker/er glad i/elsker/er i familie med er ruset. Hardt å se hvilken vei og hvilke ødeleggelser det kan gjøre på mennesker. Valgene som blir gjort etterhvert er de med minst motstands vei. De vet og ser selv hvor skuffet de rundt seg blir og det er tøft på begge sidene av leirene. Når dagene har gått fra å få "kikket" av rusen til å klare å komme seg gjennom dagen, er veien tilbake mye tøffere. Selvfølgelig er det lettere å gi opp og bare gi inn og etter for å se hvor veien fører. Det er det jo for alle. Og egentlig bare å gi ansvaret til noen "andre". Men, dessverre er livet en kamp noen ganger både med og uten rus.

Dessverre så gjør rusen at personligheten til den du er glad i forsvinner litt etter litt når han/hun er inne i rusen. Tror de som er på utsiden har en tendens til og bare ville se den rusfrie versjonen og de gode egenskapene. Dessverre er det slik at den versjonen med rus er også en del av personen... Det er vondt å oppdage. Noen ganger er forskjellene også så store og sprikende. Stemmen, væremåten og de flotte egenskapene...

I tillegg til selve rusen kommer de psykiske problemene. De er tøffe. Og etterhvert blir problemene mange og angsten kommer, da er det lettere å ty til "noe". Istedenfor å jobbe seg gjennom det. For en kan ta seg noe for å fikse ting/være våken/for rusens skyld og så tar en piller/sovepiller for å komme seg ned igjen. Da blir "livet" en utfordring. For det meste kan jo fikses med kunstig hjelp. Hva skjer når en faktisk må kjenne på følelsene sine. Det er tøft det, for alle. Andre istedenfor rus bruker å gjemme seg eller flykte fra følelsene sine på andre måter. Men, før eller senere vil "ting" hente deg igjen. Noen ganger tar det kort tid andre ganger tiår. En må takle det før eller senere.

Rusen utsetter disse følelsene og gjør hverdagen og livet lettere å komme seg igjennom. Men, gjør livet et helvete i hverdagen og virkeligheten en stor på kjenning. 
Men, aldri glem at ting ikke er umulig!

Livet er mulig og det ligger for dine føtter! En må hele tiden se de små skrittene fremover. Ja, så går det noen skritt bakover men fokuser på å se fremover. Hva kan en gjøre når lysten og hverdagen blir for tøff? Ikke straffe seg for nedturene og tilbake slagene men, se hva en kan gjøre annerledes neste gang. Hva kan en gjøre for å ikke "sprekke" neste gang? Se fremover og ikke bakover og innse at livet er ikke alltid en dans på roser. 



Men, livet må jo være å komme nærmere rosene enn tornene :)


Lenker:
Narkotika knyttes til høy iq: http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305051
Lørdagsnarkomane: http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1131524024.94

Ingen kommentarer: