Sider

28.02.2012

Bedre miljøet i idrett (her: fotball) i en klassesammenheng - motivasjon


Har tidligere vært vikar på en ungdomsskole og hadde de i kroppsøving. Har vel erfart selv ved å være elev i en klasse (du kjenner deg sikkert igjen), at det er alltid noen av elevene som ikke vil spille fotball eller ikke klarer osv.

For å lage et godt læringsmiljø gjorde jeg disse grepene:
  • Delte klassen i to ved at de selv delte i to lag. Fordi jeg ikke kjente klassen og var da sikker på at det ble passe fordelt med kompetanse/erfaring/evner. 
  • Deretter fikk jeg alle de som spilte fotball aktivt til å rekke opp hånden.
  • De fikk ikke lov til å skyte på målet, det var kun de andre som fikk.
  • Så satte jeg kriteriene ved at det måtte være fem personer innom ballen før de fikk lov til å skyte på mål.
Dette resulterte i at gruppen var nødt til å samarbeide og de med best evner faktisk hjalp frem de litt svakere. De med best evner fikk de andre til å føle seg tryggere.
Hele gruppen opplevde et bedre samhold og læringsmiljøet ble optimalt.

Alle ble inkludert, det ble et mer demokrati i gruppen, samtidig som jeg så en nærhet gruppen som ikke var der tidligere.

De jentene som hadde "hatet" fotball tidligere, syntes at det faktisk var gøy. De fikk en mestring som de tidligere ikke hadde hatt fordi de var jo faktisk ikke nær ballen. Totalt sett var mange flere av elevene nær ballen, som de ikke fikk ellers fordi de med best evner i fotball ofte var «ego».

I denne settingen ble klassen mye tryggere og en ble en tilfredsstillelse av trygghetsbehovet.
Det ble et mer demokrati i og med at mange måtte være nær ballen før de fikk sparke på mål.
Dette igjen førte til at gruppen fikk en større nærhet fordi de måtte samarbeide.
De ble også tvunget til å kommunisere for å kunne få lov til å skyte på mål.
Fotball ble gøy for alle!

Ingen kommentarer: